Resett-redaktør vil søke støtte til nytt livssynssamfunn

Resett-redaktør Helge Lurås utelukker ikke at fremtidige inntekter til Ytringsfrihetsforbundet også kan gå til Resett.

Helge Lurås er redaktør for nettstedet Resett.no og grunnlegger av det nye livssynssamfunnet Ytringsfrihetsforbundet (YFO).

Andre juledag annonserte Helge Lurås via nettavisen Resett at han har dannet et nytt livssynssamfunn, Ytringsfrihetsforbundet (YFO).

Ifølge Lurås skal hensikten med YFO være å «demme opp for» en utvikling der mennesker som stiller seg kritiske «til ikke-vestlig kultur og advarer mot dens inntog i det frie, liberale Vesten» blir hengt ut og trakassert.

– Vi lever i en tid der stadig færre ting blir diskutert i offentligheten. Dette er konsekvensen av å leve i et heterogent samfunn hvor mer er blitt tabu. Vi har dannet YFO for å få folk til å reflektere over denne samfunnsutviklingen, sier Lurås.

Hensikten med organisasjonen er likevel ikke å beskytte ytringsfriheten per se, men å sikre meningsfeller tilgang til debatten.

– YFO vil være en organisasjon for en gruppe mennesker som nå opplever at det ikke er reell ytringsfrihet for folk med deres meninger, sier Lurås.

– Formålet med YFO later til å være å beskytte dem som mener det samme som Lurås fra å bli møtt med ubehagelig motbør, sier jurist Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og ekspert på ytringsfrihet.

– Cirka motsatt av ytringsfrihet

Jurist og ekspert på ytringsfrihet, Anine Kierulf, stusser over argumentasjonen til Lurås.

– YFO fremstår litt pussig i et ytringsfrihetsperspektiv: Det skal beskytte én type ytringer – kritikk av ikke-vestlig kultur – mot det ubehag man kan føle når ens kritikk møtes av motytringer. Det er omtrent det motsatte av begrunnelsen for ytringsfrihet: at sannhetssøken og demokrati best oppnås gjennom friest mulig meningsbrytning, sier Kierulf.

Lurås mener det ikke handler om å beskytte seg mot kritikk, men om å la folk få vite at de ikke står alene, så de tør delta i debatten.

– Vi skal ikke beskyttes mer enn andre, men det kan ikke herske tvil om at det er belastende for en del å delta i debatten. Om en tar til orde for restriksjoner på for eksempel innvandring, risikerer man å bli uthengt som rasist og høyreekstremist, sier Lurås.

Kierulf mener det er lite som støtter opp under denne samfunnsanalysen, og viser til at både konservative og liberale institusjoner har plassert Norge svært høyt på rangeringer over frihet generelt og ytringsfrihet spesielt.

Avviser kritikk om manglende demokrati

Den nye organisasjonen blir også kritisert av medlem i Oslo bystyre, Ivar Johansen (SV). På Facebook kaller han YFO en «antidemokratisk organisasjon».

– Resett-gjengen har opprettet en ny organisasjon, Ytringsfrihetsforbundet. Medlemmene er uten reell innflytelse, og landsmøtet kan kun gi råd til styret om hvem som skal sitte i organisasjonens ledelse – hvor det allerede er vedtektsfestet at Helge Lurås selv og to av hans kolleger sitter. Lenge siden jeg har sett en så antidemokratisk organisasjon, skriver Johansen.

Lurås mener måten de har valgt å organisere seg på ikke er mindre demokratisk enn det som er vanlig.

– Å ville ha kontroll på retningen til en organisasjon er ikke uvanlig, men i motsetning til mange andre organisasjoner så er vi åpne om det. Vi skal være en moderat organisasjon, og vi må kunne beskytte oss mot å kunne kuppes både fra ytre høyre og venstresiden.

Har tro på støtte

– Jeg kan ikke si noe om denne konkrete organisasjonen oppfyller kriteriene for å registreres som og motta støtte som livssynssamfunn, sier Hege Skaanes Nyhus, fungerende underdirektør i juridisk avdeling hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Hun forteller at en søknad vil vurderes opp mot loven, forskriften, eventuelle forarbeider og tidligere praksis, og at en avgjørelse vil være en konkret vurdering av det enkelte tilfellet.

Lurås sier at ønske om å få status som livssynssamfunn handler om penger.

– At vi har bestemt oss for å danne en livssynsorganisasjon, er en tilpasning til regelverket som eksisterer for støtte. Dette gjør vi for at vi skal kunne levere tjenester til våre medlemmer.

– Så dette er ikke et forsøk på å undergrave ordningen, altså støtten til tro- og livssynssamfunn?

– Nei, det er det ikke. Dette er en reell søknad.

Lurås antar at organisasjonen vil passere 500 medlemmer i løpet av kort tid, og dermed kvalifisere til støtte i løpet av 2019.

Ønsker å gi bort inntektene til andre

I vedtektene til den nylanserte organisasjonen står det at opp til 60 prosent av støtten organisasjonen mottar skal kunne gis til andre organisasjoner.

– Betyr dette at pengene vil kunne gå rett videre til Resett?

– Det stemmer at pengene i prinsippet kan gå til Resett slik vedtektene er utformet på dette tidspunktet.

Lurås mener YFO kan potensielt bli mottager av veldig mye penger, og sier formuleringen skal åpne for å støtte organisasjoner og personer som jobber med saker som er i tråd med YFOs synspunkter.

Han sier at de ikke har til hensikt å sluse pengene rett inn i Resett, men sier nettavisen er en naturlig mottager.

– Resett vil kunne være en slik organisasjon, men ikke den eneste. For eksempel vil økonomisk støtte til å moderere kommentarfeltene våre kunne være aktuelt å støtte, men også skribenter og andre enkeltpersoner.